Ønsker å lage en bedre by

Det å lage en bedre by, er en grunnleggende drive og motivasjon for arkitektkontoret DRMA. De mener også at Drammen bør ta litt mer risiko. 

– Vi er et kontor som er veldig opptatt av Drammen, derav også navnet DRMA, som er en litt rar versjon av Drammen. Vi som jobber her er, i likhet med mange andre arkitektkontorer, veldig samfunnsengasjerte, sier Petter Grimm, en av gründerne av DRMA. 

For rundt 20 år siden startet han og Erik Hoen-Lund arkitektkontoret DRMA. De har begge etablert seg med familiene sine i Drammen, Petter i Nybyen og Erik på Danvik. Nå er de 18 ansatte på kontoret som holder til på Torgeir Vraas plass på Strømsø. I tillegg har de et lite kontor i Lofoten, fordi de er veldig engasjert i Nordlan. Der jobber de blant annet med å styrke kystsamfunn. DRMA er involvert i utviklingen av Tangenkaia sammen med Drammen kommune eiendomsutvikling (DKEU) og Bane NOR Eiendom. 

–  Prosjektene vi gjør i Drammen, mynter på et ønske om å gjøre byen bedre på kort og på lang sikt. Ta for eksempel Ælvebadstua, som har gjort at byen vender seg mot elva. Det er bra. Aktiviseringen gjør at elvebredden blir en sosial møteplass året rundt, sier Petter. 

Nå er de i gang med Ælvebadstua 2, en badstue i massivtre som snart skal sjøsettes. 

Varmere og mer attraktiv by

En god, tett by er skapt for at folk skal møtes. Byen må utformes slik at den er tilpasset klimaet, at man gir ly for vær og vind i gode mellomrom. Samtidig er åpne og aktive førsteetasjer, som er skapt for formelle og uformelle møter, produksjon og opphold, viktig. DRMA jobber ut fra en klokkertro på at dette er selve nøkkelen til en varmere og mer attraktiv by. 

– Heldigvis er det veldig mange aktører som daglig jobber for å skape et bedre Drammen. Kommunen spiller her en vesentlig rolle som samlende kraft og viktig bærer av langsiktige planer, i et daglig samarbeid mellom byen, kommunen og private insentiver, sier Petter, og legger til: 

– Når vi jobber med byutvikling, jobber vi ofte tett med byen, kommunen og private aktører for å utvikle et knippe omforente strategier. Disse har til hensikt å løfte frem en god miks av funksjoner, interessante forbindelser og gode, klimatiserte mellomrom. Vi mener dette rammeverket på sikt vil skape gode steder for opphold og utvikling på tvers, og over tid på den måten bygge en god by å bo i. 

LES OGSÅ: – Strømsø er veldig modent for utvikling

Fortetting rundt knutepunkter

DRMA har i de senere årene blitt det man kan kalle spesialister på knutepunktutvikling. Akkurat nå har de pågående prosjekter i Stavanger, Lillehammer, Stjørdal, Mo i Rana og Drammen som dreier seg om nettopp knutepunktutvikling. 

– Kombinasjonen av kort vei mellom fritid, hjem og jobb har lenge vært en nasjonal satsning innen bærekraftig arealutvikling. Her er tett bykjerne og gode mobilitetsløsninger et viktig grep for at folk skal kunne bo, jobbe og leve livene sine mer sømløst med gå- og sykkelavstand til det meste, tett på et mangfold av muligheter, sier Petter. 

En av tingene de jobber mye med, er medvirkningsprosesser – særlig på mindre steder. Målet er å løfte frem den unike historien som finnes på hvert sted. Noen ganger må man lete litt mer enn andre, men historien finnes overalt. Det har de gjort blant annet i Ørnes, Nesna, Midsund, Krøderen, Rollag, Eggedal, Noresund og Nesbyen.

Gjenbruksestetikk

Bærekraft er grunnleggende for all byutvikling, og godt integrert i alle samfunnsområder. 

– Man må sette strenge krav for å nå klimamålene. Om alle blir flinkere til å gjøre sitt for å bidra til å finne gode løsninger, kan vi gjøre større forskjell, sier han. 

Innenfor eiendomsutvikling har sirkulærøkonomi blitt et viktig ord. For arkitektene stiller det andre krav enn tidligere.

– Det har blitt en viktig del av vår jobb å være godt oppdatert på løsninger innenfor bærekraft, slik at vi kan gi byggherren råd om lavest mulig klimaavtrykk. Vi tror heller ikke det er lenge til vi ser at gjenbruksestetikken setter et markant premiss for arkitekturen, sier han. 

DRMA rådgir ofte oppdragsgivere til å undersøke muligheten for å bygge i massivtre. To eksempler på noe de har tegnet og som er bygget i massivtre, er studentboliger i Hasbergtjerndalen og Vestsiden ungdomsskole, som ligger ved siden av hverandre på Kongsberg. 

– Alt vi gjør dreier seg om bærekraft, spesielt opp mot samfunnsutvikling og sosial bærekraft. Vi er opptatt av å formidle endringskultur til nye generasjoner, slik at man lærer å tenke litt annerledes gjennom byutvikling, bygging og nye måter å samarbeide på, sier arkitekten. 

Fjell 2020

Med en stor kjærlighet for Drammen by, er de stolte av å være med å bidra til utvikling av blant annet Tangenkaia. Et unikt stykke drammenshistorie og et byfellesskap for fremtiden, med fokus på sirkularitet og lokal produksjon. 

Fjell 2020, eller «Fjell ambitions» var et prosjekt DRMA gikk «all in» for. Det ble gjennomført mange gode medvirkningsprosesser, for å sammen finne løsninger på å gjøre Fjell til et bedre sted å bo. Sammen med beboerne på Fjell gikk de videre med tre strategier: Kjærlighet, trygget og ambitions. 

– Det å foreslå ideer som utfordrer mulighetsrommet er viktig for oss. Vi ønsker å utfordre våre oppdragsgivere til å tenke utenfor boksen, søke tettere samarbeid med alle involverte parter og å være nysgjerrige og endringsvillige. Det krever mot for å øke risikoen, men den som intet våger intet vinner, sier Petter.

LES OGSÅ: – Blir gode møteplasser der mennesker kommer tett på hverandre