Per-Øyvind Mørk

Suksessfaktoren for Drammen kan gjenskapes

Per-Øyvind Mørk var sentral i Drammens «storhetstid» på omdømmebygging. For å igjen øke attraktiviteten til byen, mener han vi må bruke litt av den samme oppskriften som før.

For ti år siden var Per-Øyvind Mørk daglig leder i Byen Vår Drammen – en jobb han hadde i hele ni år, fra 2003 til og med 2011. I 2004 startet omdømmeprosjektet for fullt, og Drammen fikk etter hvert stor anerkjennelse land og strand rundt.

– Vi hadde et veldig tydelig samspill mellom kommunen, Byen Vår Drammen og næringsforeningen. Vi jobbet sammen for å skape identitet og stolthet, synliggjorde målet og feiret alt som feires kunne, sier Mørk, som i dag er direktør for allmennyttige formål i Sparebanken Øst.

Én gang i året gjennom omdømmeprosjektet ble de målt på tre tydelige kriterier:

  • Bedre omdømme
  • Økt befolkningsvekst
  • Økt næringsetablering

– De to øverste gikk veldig bra, men målet om økt næringsetablering var det som vi ikke helt klarte å oppfylle, sier Mørk.

Suksesskriterier kan gjentas

Økt næringsetablering er blant det som fortsatt er en utfordring for Drammen. Vi har tidligere skrevet om Knut Vareide i Telemarksforskning, som mener Drammen må finne X-faktoren sin for å øke befolknings- og næringsattraktiviteten til byen. De siste årene har attraktiviteten gått i negativ retning, og Drammen «taper» terreng til for eksempel Lillestrøm på andre siden av Oslo. Vareide mener det har en direkte sammenheng med at det bygges for få boliger i Drammen.

Selv om Per-Øyvind Mørk understreker at man ikke bare skal se bakover i tid for å finne nøkkelen til økt attraktivitet, så er han klar på at man kan se på om noen av suksesskriteriene kan gjentas og at ikke boligbyggingen er den eneste løsningen.

– Det var noen veldig markante personer i administrasjonen i kommunen som fikk ting til å skje, for eksempel Finn Egil Holm, Nils Fredrik Wisløff, Arild Ek og Arthur Wøhni. Det var enkeltpersoner som så muligheter for å utvikle byen videre. Drammens Tidende, med redaktør Hans Arne Odde i spissen, var også viktig i omdømmebyggingen. Selv om media selvsagt skal være kritiske i nyhetsdekningen, kan de også være en tydelig heiagjeng i omdømmesaker, sier Mørk, og legger til:

– Jeg er litt redd for at vi har sovet i timen nå. Det må gå an å sette sammen en ny styringsgruppe i 2022 med ressurspersoner som både vil og kan, og som får mandat til å gjennomføre en ny giv for Drammen. Innovasjon og gjennomslagskraft kan være oppskriften, med myndighet til å gjennomføre. Mye handler om formidling og synlighet, uten å vente på at tunge byfornyingsprosjekter skal gjennomføres. Dette kan ta flere tiår, og det kan vi ikke vente på.

LES OGSÅ: – Drammen er en kompakt og fin by

Skape gode ambassadører

Som med det meste annet, er det også i denne sammenhengen mennesker som må gå foran for å skape resultater. Igjen bør kommunen, Byen Vår Drammen og næringsforeningen gå sammen for å fortsette jobben med omdømmebygging, mener Mørk.

– Samtidig er det også en del familieeide selskaper her i byen som man kan henvende seg til, og som kan være gode ambassadører for næringslivet i byen. Det er nok mange som ønsker å bidra, men det må gjøres på en annen måte enn før. Man kan bruke samme oppskrift, men den bør absolutt fornyes, sier han.

LES OGSÅ: Tangekaia – en ny og attraktiv bydel i Drammen

Det er ingen som liker spam, det gjør ikke vi heller. Vi vil kun sende e-post som er relevant til vårt nyhetsbrev og du kan når som helst melde deg av.