Erling Røed Larsen, Housing Lab

– Folk er villige til å betale for sentralitet

Rente og sentralitet har mye å si for utviklingen av boligprisene, mener Housing Lab.

Housing Lab er et nasjonalt senter for boligmarkedsforskning. Vi har tatt en prat med den engasjerte lederen for Housing Lab, Erling Røed Larsen, om hva som etterspørres i boligmarkedet i kunnskapsøkonomien.

For å forstå hvorfor boligprisene endres, må man starte med å se på etterspørselsfaktorer som rente, arbeidsledighet og inntekt. Renten er det viktigste av alt. Røed Larsens kollega André Anundsen har fått en forskningsartikkel om nettopp dette publisert i det anerkjente magasinet Scandinavian Journal of Economics.

– Den viser at når renten går ned 1 prosentpoeng, øker boligprisene i likevekt med 13,8 prosent. Det er veldig mye. Når renten endres, gjør boligprisene det samme. At effekten er så sterk i Norge, har nok å gjøre med at flesteparten i Norge har flytende rente, sier Røed Larsen.

Agglomerasjon

Samtidig er agglomerasjon viktig for å forklare prisene. Rentene kan nemlig forklare nivået i landet, men ikke forskjellen på de ulike regionene. Agglomerasjon vil si de positive effektene av samlokalisering, og her kommer boligprisene sett ut fra nærhet til Oslo inn i bildet.

– En by er et nettverk av kompetanse. Dersom man har en bedrift på Vågå og trenger en spesialist på en bestemt type koding til nettsiden sin for eksempel, så er ikke sjansen stor for at man finner akkurat den spesialisten i umiddelbar nærhet. I Oslo er derimot sjansen langt større. Jo større byen er, jo særere kunnskap kan man etterspørre og raskt finne, sier Røed Larsen.

Verdien av nettverket viser seg i høy etterspørsel, og hvis tilbudet er for lite, blir prisene høye.

I en rapport fra Housing Lab som heter Housing market watch, står det svart på hvitt: Jo lenger reisetid en by har fra Nationaltheateret stasjon med kollektivtransport, jo lavere har prisutviklingen vært. Fra 2003 til 2019, har prisene steget med 158 prosent for de som har en reisetid på 140 minutter fra Oslo. I Oslo har prisene steget med 203 prosent i det samme tidsrommet og det fra et allerede høyt nivå. Sentralitetspremien på boligmarkedet har dermed økt.

LES OGSÅ: – Enhver byutvikling starter med møteplassene

Agglomerasjon vs. fjernarbeid

Lagbygging i en bedrift foregår gjerne når man er nær hverandre, viser forskning. Selv om Covid-19 har vist at digitaliseringen har kommet langt, og at det er mulig å jobbe fra hvert sitt hjemmekontor, er det en bekymring for at man kan miste en del av produktiviteten og idéarbeidet når man ikke møtes fysisk.

– I kunnskapsøkonomien verdsettes sentralisering. Med Covid-19 kan vi komme til å se en drakamp mellom agglomerasjonsgevinster og fjernarbeidsgevinster fremover, sier han.

For å realisere sentraliseringsgevinsten, er det om å gjøre at tilbudssiden henger med.

Bygge mer

Etterspørselen etter bolig i sentrale strøk som Oslo og omegn har økt, men på grunn av prisene er det ikke enkelt for alle å komme seg inn på boligmarkedet, og det har å gjøre med tilbudssiden. Derfor mener Røed Larsen at det er på tide å bygge mer. Prisene øker jo kun hvis etterspørselen øker mer enn tilbudet.

– Det er ca. 300.000 boliger i Oslo. Hvis vi hadde økt antall boliger med 1 prosent, ville boligprisene gått ned 3,5 prosent. Med 3 prosent flere boliger ville prisene falt med 10 prosent, sier Røed Larsen, og legger til:
– Det er mye plass å bygge på, men vi er veldig preget av «NIMBY» – Not in my back yard. Alle vil at det skal være utvikling av byen og bygges flere boliger, men helst ikke akkurat i deres bakgård.

For Drammen og andre byer rundt Oslo tror han det gjelder å bygge flere boliger i nærheten av kollektivknutepunkter – samt at reisetiden til Oslo må kuttes ytterligere.

– Når Norge skal gå fra å være en oljeøkonomi til en kunnskapsøkonomi, er det om å gjøre å utnytte agglomerasjonsgevinstene, altså gevinstene som oppstår når mennesker samles. Når vi bygger sentralt, bygger vi for framtiden, sier Røed Larsen.

LES OGSÅ: Boligkjøpsmodeller skal få flere til å eie egen bolig

Meld deg på nyhetsbrevet vårt hvis du ønsker å få relevante artikler om Eidra, prosjektene våre og bransjen i innboksen din.

Det er ingen som liker spam, det gjør ikke vi heller. Vi vil kun sende e-post som er relevant til vårt nyhetsbrev og du kan når som helst melde deg av.