Publisert:

Kulturminner på Tangenkaia, del 1

Når vi planlegger en ny bydel for Drammen på Tangenkaia, er det mye vi må ta hensyn til. Området har en lang, stolt historie – og ikke minst mange kulturminner som må tas vare på.

I en brosjyre laget for Drammen Havn, har kulturminneforvalter Jo Sellæg blant annet skrevet om statusen til de gamle, ærverdige byggene på Tangenkaia. Alle disse tas godt vare på i prosessene våre, og mange av byggene har i dag bedrifter som leietakere.

I kulturminnebrosjyren er det skrevet mye om de ulike bygningene, statuene og kaiområdene, som vi skal gjengi i flere artikler fremover. Vi starter med det som står om bygningene:

Tollboden: Fredet

Tollbubygningen fra 1877 er fredet etter Lov om kulturminner. Bygningen er et viktig nasjonalt kulturminne og et hovedverk utformet av en av landets fremste arkitekter i tiden: Georg Andreas Bull. Bygningen har høy arkitektonisk kvalitet, er dessuten sjeldent godt bevart og er et viktig identitetssymbol  knyttet til havnevirksomheten i Drammen. Fredningen er vedtatt på et nasjonalt nivå.

Her kan du lese om Ravn Studio, som er leietaker i Tollboden. Du kan også lese mer om hva som er gjort i bygget her.

Tollpakkehuset: Fredet

Tollpakkhuset er bygget samtidig som, eller kort tid etter, Tollboden. Bygningen ble fredet samtidig som Tollboden og er nær knyttet til denne. Den er typisk for murarkitekturen som var vanlig på den tiden, den er viktig for miljøet og bidrar til å formidle historien for dette viktige tollstedet. Fredningen er vedtatt på et nasjonalt nivå. 

Tolletaten har fortsatt sin virksomhet i dette bygget.

Skur 1: Høy verneverdi

Bygningen er også kjent som Krüpers Minde. Den ble reist som en utvidelse av lagringskapasiteten og sto ferdig i 1926. Byarkitekt Alf Bugge ga huset høy arkitektonisk kvalitet, og konstruerte et søylefritt lagerhus med tak båret av limtredragere. Bygningen må være blant de første i landet hvor limtre er en viktig del av konstruksjonen, og huset er dermed veldig sjeldent. Bygningen ble i 2011 ombygd til møte- og representasjonslokale for Drammen havn og er blitt et viktig symbolbygg på havna.

Christophersens Mek Verksted: Høy verneverdi

Bygningen er i dag en av de meget få velbevarte bygg for småindustri i funksjonalistisk stil i Drammen. Den er utformet av Bjarne Thinn Syvertsen. Bygningens vinduer er delvis endret, men bygget fremstår likevel som en god representant for funksjonalismen. Christophersens Mekaniske Verksted forteller historien om de mindre verkstedsbedriftene i byen, en håndverksgruppe som har etterlatt seg få synlige spor i bybildet.

Velferden: Middels verneverdi

Bryggesjauerne hadde i mange år etterspurt et lokale hvor de kunne møtes, spise mat, skifte og dusje. De måtte i mange år ta til takke med midlertidige og lite gode løsninger før Velferden endelig ble innviet i 1953. Velferden var også stedet hvor havnas mange sesongarbeidere møtte frem hver morgen for å se om det var arbeid å få. Et stort antall drammensere har her fått sitt første møte med arbeidslivet. Bygningen har derfor høy symbolverdi. Velferdslokalene i 2. etasje i det nye bygget ble kombinert med lokaler for varelagring i 1. etasje. Bygningen ble oppført i betong og fikk en utforming med flatt tak avsluttet med et beslått gesimsbånd typisk for næringsbygg i 1950-årene. Det er i dag ikke bevart mange bygg i byen med denne tidstypiske takutformingen.

Skur 4 på Tangenkaia

Skur 4 (østre del): Middels verneverdi

Skur 3-4 består av to byggetrinn, men er av ukjente grunner tildelt tre forskjellige bygningsnumre. Første byggetrinn fra 1928 utgjør den østre delen. Dette er en enkel murbygning med et betydelig takutstikk fra sør for å gi beskyttelse for innlasting av blant annet papir i jernbanevogner på et spor langs denne siden av bygget. Utstikket er båret av en særegen takkonstruksjon i stål og tre. Bygningen har enkelte klassiske detaljer, men er ellers gitt en modernistisk form som peker mot funksjonalisme. Også dette bygget kan være tegnet av byarkitekt Alf Bugge, som var blant de første som tok i bruk denne stilen i distriktet. Bygget er endret en god del gjennom tidene, og dette har redusert verneverdien til middels. Den nyere forlengelsen fra 1950-årene har ikke samme verneverdi.

Skur 4 inneholder i dag en bydelspub med sammen navn, samt administrasjon og lager for Haandbryggeriet. Produksjonen til Haandbryggeriet foregår i den nyere forlengelsen, Skur 3.

Det er ingen som liker spam, det gjør ikke vi heller. Vi vil kun sende e-post som er relevant til vårt nyhetsbrev og du kan når som helst melde deg av.

Vil du bli vår partner?

Vi ønsker oss partnere som kan identifisere seg med våre retningslinjer for etikk og samfunnsansvar. Vi vil gjerne samarbeide med aktører som vil bygge opp under kommunens visjon «Byvekst med kvalitet».
Samarbeid med oss